Brenner for at du skal høre

Det synes ikke utenpå, men Randi har levd med en funksjonshemming siden hun var 27 år. Mest sannsynlig har hun hatt den hele livet. Som 1 million andre nordmenn har hun nedsatt hørsel.  

Dame med briller står foran et tre og smiler til kameraet - Klikk for stort bilde

Det er vanskelig å se for seg at denne stilige og blide dama i mange årtier har hatt helseplager som har ført til utmattelse og omskolering. Randi beskriver en tilværelse som til tider har vært veldig slitsom. Og hun vet hva det betyr å kjenne på skam. For å høre dårlig og bruke høreapparat var en «gammelmannsgreie» og ikke noe en 27 åring vil forholde seg til. Det var først som 60 åring at hun klippet håret kort slik at alle kunne se høreapparatet og hennes funksjonshemming. Det har vært mange steg på veien dit.  

Sjokk og fornektelse 

Som ferdig utdannet anestesisykepleier ble Randi testet av en venninne som trengte øve seg som audiograf. Hun fikk sjokk da hun fikk resultatene. At hun hørte så dårlig at hun burde ha høreapparat. «Jeg begynte å lete etter årsaker, men fant ingen» forteller Randi. «Da jeg var barn var det jo ingen hørselstester, men jeg husker jo at jeg aldri satt lenger bak enn 3.rad på skolen».  

Det gikk flere år før hun godtok å begynne med høreapparat, men selv med det i bruk førte hørselsplagene til flere utfordringer. «Jeg leser mye på leppene til folk for å forstå hva som blir sagt, og i en jobb hvor alle bruker munnbind ble det slitsomt å henge med» erindrer Randi. Hun omskolerte seg derfor til å bli leder, og var glad i den nye jobben. Men alle visste ikke at hun hørte dårlig, så arbeidsdagene var fortsatt krevende. «Mens andre satt tilbakelent og pratet i møter, satt jeg ytterst på stolen for å konsentrere meg om hva folk sa» beskriver Randi.   

Etter hvert ble hun utmattet. Kjente på stress og sov dårlig. Men Randi skjønte ikke at det var hørselsplagene som bidro til dette. En søvnprofessor fikk henne til å innse det. «Jeg hadde jo helt feil jobb i forhold til mine utfordringer, så da stoppet jeg opp og endret kurs igjen» forteller Randi. Hun utdannet seg innen pedagogikk og de siste 10 årene av yrkeslivet jobbet hun på Lærings- og mestringssenteret med å holde kurs og hjelpe andre med ulike utfordringer.   

Oppsøk hjelp tidlig 

Få går rundt og tenker at de hører dårlig. Det er først når folk i omgivelsene sier ifra at en tar tak i sine hørselsutfordringer. «Det er viktig å få testet seg tidlig og starte med høreapparat så fort du kan» forteller Randi. Både fordi det tar tid å komme til audiograf, men også fordi nedsatt hørsel kan gjøre at du unngår å være sosial og i verste fall isolerer deg.   

«Og så trenger du tid på å bli venn med høreapparatet» forklarer Randi. «Du får aldri tilbake hørselen slik den var, så hjernen må bli kjent med de nye lydene. Derfor er det så viktig at en øver mye og ikke lar høreapparatet bli liggende i en skuff for spesielle situasjoner» oppfordrer Randi.  

En hånd holder en mobiltelefon - Klikk for stort bilde

Forskning viser dessuten at bruk av høreapparat blant voksne med nedsatt hørsel er assosiert med forsinkelse av demens. Sjansen for å utvikle demens er 18 % lavere blant de som bruker høreapparat enn de som ikke bruker det.  

Dagens høreapparat har også flere nyttige funksjoner. De kan fungere som trådløse hodetelefoner slik at du får telefonsamtaler rett i øret eller du kan høre radio på dem. Ved hjelp av en APP eller fjernkontroll kan du ha de stilt inn på ulike program som «hjemme», «tv» eller «restaurant» og så fungerer apparatet best mulig utifra den situasjonen.    

Vær en god samtalepartner 

Selv med høreapparat er mange situasjoner utfordrende for de med nedsatt hørsel. Høreapparatet tar inn lyder som andre ikke hører, og hvis det er mange som snakker samtidig som det er bakgrunnsstøy i lokalet, blir en fort sliten.  

Etter et liv med nedsatt hørsel har Randi noen klare råd til de hun prater med – ikke snakk høyere eller saktere. Det gjør bare at hun føler seg dum. Men se henne i øynene og artikuler tydelig.    

Flere seniorer samlet som ser på kameraet. Noen har teskjorte med teksten Hvert øre teller - Klikk for stort bilde

Ikke gi opp 

Hver hørsel er individuell, så hørselsapparatet er tilpasset deg. Hvis det ikke føles bra når du bruker apparatet, er det viktig å dra på kontroll for å få det justert. HLF, hørselshemmedes landsforening, har lokallag over hele landet hvor hørselshjelpere driver med både kurs og støtte. Randi har vært både lokallagsleder og hørselshjelper i flere år. «Jeg brenner for at folk skal få høre og ønsker at alle får sine høreapparat til å fungere best mulig for dem» forteller Randi.  

 

Hørselhjelper

HLF Gjøvik og omland har likemenn som kan hjelpe deg med høreapparatet. De er tilstede på Frivilligsentralen på Gjøvik en gang i måneden for råd og bistand til høreapparatbrukere og hjelp til enkel service og rengjøring.  De gir også veiledning og hjelp i forhold til rettigheter og hjelpemidler.

Tid: Første onsdagen i måneden klokka 11.00 - 12.30 (ikke i juli og august, og i januar vil det være den andre onsdagen). 

Gjøvik Frivilligsentral avdeling sentrum
Øvre Torvgate 2, Gjøvik
Telefon: 61 15 85 55
E-post: frivilligsentral@gjovik.kommune.no

https://gjovik.frivilligsentral.no/aktivitet?horselshjelper&Id=3362