For et år siden ble ektemannen gjennom 48 år brått syk og gikk bort. Før det skjedde hadde de tatt praten. Om at dette huset var stedet de ville bli boende, enten om det var sammen eller alene. Og det gjelder fortsatt for Gunnhild.
«Folk rundt oss selger huset og flytter i leilighet i byen. Men jeg hater tanken på å gjøre det. Her har jeg hagen jeg kan gå ut i. Det er så fint om sommeren å tusle rundt huset, plukke litt bær og kjenne gress under føttene». Selv om Gunnhild ikke er noen hobbygartner som hun kaller det, er dette likevel noe hun trekker frem som viktig for henne.
Så da hun brått ble alene om ansvar for hus og hage, var det mange nye oppgaver å ta fatt på. «Jeg kunne jo ikke klippe gresset for eksempel, så da måtte jeg lære meg det. Nå hjelper naboen meg med å starte den» forteller Gunnhild. Og om vinteren har hun ordnet med at noen kommer og brøyter snø.
Planlegg tilpasninger i tide!
Det mest essensielle for at hun kan bli boende her er at hun har «alt på ett plan», det vil si bad, soverom og kjøkken i samme etasje. Likevel er det et par ting hun bør tenke på å gjøre noe med. Så vi ble med da Elin Slåtsveen fra boliggruppa i kommunen hadde befaring for å kunne gi sine råd om tilpasninger.
Gunnhild Kringen får besøk av Elin Slåtsveen fra boliggruppa i kommunen
Gunnhild har delte følelser rundt besøket, for hun kjenner seg jo ikke gammel og vil egentlig ikke forholde seg til boligtilpasninger nå. En kommentar Elin er vant med å høre. «Det er nettopp dette som er utfordringen for oss som samfunn. At folk ikke planlegger og gjør tilpasninger i tide. En føler seg frisk og rask, og tror ikke at noe skal skje deg. Men det er mens en fortsatt har overskudd at en må tenke på dette» forklarer Elin. «Det er jo synd om en blir tvunget til å flytte fra et hus du kunne blitt boende i, hvis du bare hadde gjort noen grep i tide».
Bad det mest kritiske rommet
For Gunnhilds del er badet det mest kritiske rommet. For her har hun et dusjkabinett som på sikt kan bli vanskelig å komme seg opp i. «Vi anbefaler at folk investerer litt i badet. Kvitter seg med badekar eller dusjkabinett og i stedet får opp en dusjsone på gulvet med dusjvegger» forklarer Elin. «Og helst skal det være litt god plass på badet slik at en kan få hjelp der en dag. Hvis det er mulig å slå ned noen vegger og få toalett, dusj og vaskemaskin på ett litt romslig baderom, er det optimalt».
Brede dører og ingen terskler
Dørterskler og smale dører er også noe som kan gjøre det vanskelig å komme seg frem med rullestol eller rullator. «Mange opplever å kanskje ha en forbipasserende funksjonsnedsettelse, for eksempel etter en operasjon» forteller Elin. «Og du vil jo helst være hjemme mens du trener deg opp igjen. Da er det helt klart best med dører som er 90 centimeter brede og gulv uten terskler».
Og sistnevnte er et tema som er aktuelt for Gunnhild. «Jeg har en stund tenkt på å gjøre noe med gulvet, enten slipe det eller legge nytt oppå, så da bør jeg jo få fjernet tersklene i samme slengen» deler hun med oss.
Det er nettopp det Boliggruppa ønsker å nå ut med til innbyggere i godt voksen alder – skal du uansett pusse opp, så gjør boligen så nærme en livsløpsbolig som mulig (se faktaboks). «Som regel vil slike tilpasninger føre til at du både hever standarden og verdien på boligen» avslutter Elin på vei ut.
Livsløpsbolig
En bolig som er brukbar i alle livets faser. Hvis noen i familien for eksempel brekker et bein eller får en sykdom som medfører bruk av rullestol, rullator eller andre hjelpemidler er det viktig å kunne bo hjemme. En livsløpsbolig er en trygg bolig, der det er mindre sannsynlighet for at en snubler og faller i trapper, trinn og terskler.
En livsløpsbolig har:
- trinnfri adkomst fra adkomstvei og biloppstillingsplass
- alle hovedfunksjoner på inngangsplanet (inngangsparti, entré, stue, kjøkken, minst ett soverom (parsengssoverom), minst ett bad, toalett, vaskerom, bod og uteplass)
- plass til vaskemaskin på tilgjengelig bad eller vaskerom